Loading...

«Jeg vil bli den første»

For 2 uker siden var vi i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh for å besøke Martin Luther College, skolen Kompis har støttet siden 2016. I år er siste året vi støtter akkurat denne skolen, derfor ville vi reise innom for å takke for samarbeidet og hilse på noen av avgangselevene, «årets russekull». Neste år skal skolen stå på egne bein og gå opp mange nye veier. Rektor Mitali jobber for eksempel med å finne nytt skolebygg. Hun håper de kan finne et bygg som er litt billigere enn det de har i dag, der det også er mulighet for å ha internatene i samme bygg som skolen. Nesten som en norsk folkehøgskole? Rektor viser stor takknemlighet for utdanningsstipendene og internatstøtten Kompis har bidratt med, den har gitt skolen mulighet til å inkludere flere elever med svakere økonomi eller som kommer langveis fra.

Chunki vil bli den første advokaten i landsbyen

Det er stas å møte så mange av elevene som nå fullfører sin utdanning på MLC og høre deres drømmer og planer for framtiden. Mange av de vi møter har bodd på internatene Kompis har støttet gjennom studietiden og blitt glad i dette fellesskapet. «Det føles litt rart å skulle flytte fra alle de gode vennene våre» sier en gjeng elever jeg møter på internatet. Samtidig gleder de seg, som mange norske ungdommer, til å bli ferdige med eksamenene og komme seg videre til nye ting.

Chunki er en av elevene vi møter. Hun er 17 år og kommer fra Chittagong Hill Tracks, et fjellområde ved grensen til Myanmar. Hun drømmer om å bli advokat, for det er det ingen fra hennes landsby som har blitt før. Hun tror det ville være en styrke for folkegruppen sin å ha en advokat med samme bakgrunn til å kunne representere seg. Selv har hun en onkel som er advokat som hun ser opp til. Han gir henne råd og veiledning gjennom utdannelsen. Chunki har fire søsken, men det er kun hun og broren som har fått muligheten til å fullføre videregående skole. Søstrene hennes har giftet seg og bor i Chittagong med resten av familien. Chunki er stolt og glad for muligheten til å gå på MLC og nå er det snart tid for de siste eksamenene. De vil avgjøre hvilke universiteter hun kan komme inn på, ikke veldig ulikt siste året på videregående i Norge. Chunki gruer seg litt til å forlate jenteinternatet og alle vennene sine, men gleder seg til å begi seg ut på jusstudiene. Siden studiestøtte ikke er like lett tilgjengelig i Bangladesh som i Norge vil hun sannsynligvis måtte jobbe ved siden av studiene, familien har ikke råd til å betale alle skolepengene. Men det stopper ikke Chunki – hun vil bli den første advokaten i landsbyen.

Vi blir med hjem til Darin

Darin går også siste året på MLC. Han er 17 år og bor på gutteinternatet ved skolen. Darin gleder seg til å se familien sin igjen. Han pleier bare å reise hjem i feriene siden reiseveien uten egen bil er lang. Dessuten gjør det ikke noe å få fri fra et par timer sier Darin med et lurt smil når jeg spør om han går glipp av noe viktig på skolen mens vi er på tur. Han tar gladelig igjen noe av undervisningen på internatet i kveld for en liten utflukt uten fravær. Ungdom er visst ikke så ulik i Bangladesh og Norge likevel skjønner jeg. Hjemme hos Darin får vi møte både lillesøster, mamma, pappa, onkel og hans ny(de)ligste familietilskudd og en «ekstra bestemor» som tydelig er sjefen i rommet. Lillesøster har løpt hjem i lunsjen for å treffe storebror og viser stolt fram familiens nye kattunge. Vi spør om ikke mammaen til Darin savner han når han bor på internatet i Dhaka. Hun svarer at hun selvsagt savner hun han mye, men at hun er stolt over at Darin går på et godt college. Det gjør henne også glad for at han har fått så mange gode venner og et kristent fellesskap å være del av på internatet.

Så hva har du som kompis bidratt med ved å støtte MLC?

Kompis har siden 2016 gitt utdanningsstipender til de elevene som ellers ikke ville hatt råd til å ta videregående skole. Skolens visjon har alltid vært å bruke utdanning som et verktøy for å løfte opp og utruste minoritetsgrupper som historisk har falt utenfor. Du, som kompis, har vært en viktig støtte for å nå det målet. Skolen ønsker å gi unge fra alle Bangladeshs grupper og områder et godt studietilbud og en skole bygget på kristne og humanitære verdier om at alle mennesker er likeverdige med like rettigheter. Siden Kompis begynte å støtte skolen har i overkant av 50 ungdommer fått utdanningsstipend, og over 112 har fått internatplass gjennom hele studietiden. I tillegg til disse har mange også fått delvise stipender for å dekke deler av utdanningskostnadene familien ikke har hatt råd til å betale. Ved å bidra til slike utdanningsstipend har du som kompis bidratt til å jevne ut noen både sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet.

MLC tror utdanning kan skape et mer likestilt Bangladesh og er opptatt av å beskytte jenter fra trakassering og barneekteskap. Gjennom internatordningen mener de at de kan skape gode ledere og kristne forbilder som med en solid utdanning, ferdigheter, omtenksomhet og integritet vil kunne lede landet i en retning av et mer rettferdig samfunn. Dette er vi i Kompis stolte av å ha fått være med på og det håper vi du er også.

 

By |2019-11-18T14:25:25+01:00november 18th, 2019|Bangladesh, MLC|Kommentarer er skrudd av for «Jeg vil bli den første»