Endelig har vi satt i gang med gruppereiser i Acta igjen! Nå er det ikke lenge siden vi kom hjem fra turen vår til vakre Bangladesh. Denne gangen var vi en god gjeng på 12stk, hvor noen kjente hverandre og noen kom helt alene. Vi ble en god gjeng med godt samhold allerede på flyturen og det har vært et fantastisk team å reise på tur med!

Flyturen gikk til Dhaka, hovedstaden i Bangladesh, med et kort stopp i Dubai. Det første som møtte oss var litt visumproblemer, men etter noen timer fikk vi komme gjennom og eventyret vårt kunne starte på ekte.

De første dagene var vi i Dhaka, hvor vi fikk handle litt lokale klær, besøke Karen og Bård som er utsendingene til Normisjon, og besøke Basha. Basha er en organisasjon som trener og gir arbeid til kvinner som har vært utsatt for menneskehandel, eller som har vanskelige familiesituasjonen. På Basha får de komme, få opplæring i ulike sy-teknikker og samtidig lære å ta bedre vare på seg selv og barna sine. Besøket og møtene med kvinnene og barna ga sterkt inntrykk og satt dype spor i gjengen. Se historien til ei av jentene på Basha her.

Etter noen dager i Dhaka, tok vi den lange kjøreturen opp til Sylhet. Framme ved Normisjons gjestehus i Brahmanbazar, ble vi tatt godt imot med deilig bengalsk middag. Hovedingrediensen er ris, servert med digge grønsaker og kylling på riktig lokalt vis!

I Sylhet-regionen bor mange mennesker som tilhører folkegruppen Khasi. Majoriteten av Khasi-folket er kristne, i motsetning til store deler av landet, som ellers er muslimer eller hinduister. Kahsi-landsbyene ligger gode strekninger utenfor sentrum og undervisningstilbudene er få. Samtidig som offentlige skoler prioriterer undervisning på minoritets språkene. Her kommer Kompis inn – vi støtter utdanning for minoritetene i landet. Vi støtter 17 barneskoler som ligger nært til landsbyene. Samtidig gir du som Kompis økonomisk støtte til internater i sentrum. Her bor ungdomsskole og videregående elevene, så de for forsetter skolegangen og mulighet for høyere utdanning.

Vi fikk besøke ulike Khasi-landsbyene til Kasi-folket var det vi primært besøkte. Vi delte gruppen i to og fikk besøkt hele 6 landsbyer på tre dager. Det var sterke møter, med en hverdag så fjern fra vår egen. Samtidig var det fint og se at på tross av flere utfordringer har kasi-folket det veldig fint der de er og med samfunnet, fellesskapet og menighetslivene de har – der de er.

Det var en opplevelse i seg selv å komme seg til disse landsbyene, det må vi fortelle dere. Første dagen kjørte vi CNG, en minibil om vi kan kalle det det, etterfulgt av 1,5timers gåtur gjennom tehager og jungelen – i 40grader, kjole, langbukser og sjal. Du kan tro vi var klissvåte og tomatrøde når vi var fremme!

Dag to kjørte vi CNG hele veien, det var litt av en opplevelse, i rasendefart, på humpete veier, hvor tuting og blinking med fjernlys er klar tale om at vi skal forbi – vi skal først! Siste dagen kjørte vi «safaribil» i rundt 2 timer hver vei, noen satt på taket, andre var tydelig bilsyke, men en opplevelse det var det.

I landsbyene var vi med på gudstjenester hvor vi fikk være med å både synge og holde andakt, vi fikk leke med barna og ha samtaler med ungdommene som hadde bibelundervisning i kirken. SÅ stas og bli tatt imot med slik varm og kultur hvor alle vil hilse, og be oss inn på en kopp te og snacks. Det var også veldig stas å få servert ekte bangla mat, kylling grønnsaker og ris, med «dhal» og deilige smaker.

Siste dagen i Sylhet fikk vi besøke gutteinternatet. For en herlig gjeng. Her fikk vi se hvor de bodde, spilt fotball, lekt forskjellige ringleker og være med i gudstjeneste. Disse gutta altså! Sang av full hals, noen spilte gitar og trommer, så flinke! Se deres samhold og glede av å bo på internatet var skikkelig inspirerende og fint.

Etter et fantastisk besøk hos gutta, dro vi tilbake til hovedstaden. Turen gikk fint for seg og vi fikk en deilig kveld, en tur til et fruktmarked, og en matbit på hotellet. Neste morgen brukte vi til noe stille tid, og samtaler, etter inntrykksfulle dager i landsbyene. Vi avsluttet Bangladesh-oppholdet med litt turistaktiviteter, rickshawturer, cafébesøk og besøk på kontoret til Normisjon Bangladesh, og klesfabrikken som klesmerket Chosen bruker i Bangladesh. Disse har også lagd det nye Kompis-merchet!

Etter noen innholdsrike dager på slutten av oppholdet, var det å begi seg ut på veien hjem til  Norge igjen. Flyplassen i Bangladesh er ikke som alle andre, du må stå i kø i gjerne to timer, om du ikke er villig til å betale for å komme deg frem. Heldigvis fant vi den raskeste køen og tross noe sniking foran oss var vi inne på under en halvtime – Lykke! Turen ellers gikk fint, og gjengen kom helskinnet hjem, overveldet av inntrykk, og sikker i vår sak at det er godt gjennomført, og bærekraftig arbeid vi som Kompiser er med å støtte i Bangladesh.

Og du? Allerede nå kan du melde deg på neste gruppereise! Det kan du gjøre her.