I høstferien var vi så heldige og fikk være med på tur til India! Reisefølget var Ingvild og Jon Syvert (ettåringer i Acta og forfattere av reisebrev<3), Hedda (ettåring i Norkirken Skedsmo), Øyvind (fotograf) og Kompis-Johanne. Vi reiste i mange timer fra Oslo til Kolkata, den største byen i det østlige India. Her fikk vi være litt turister – vi utforsket det hektiske bylivet, besøkte Victoria Memorial, shoppa og ikke minst: prøvde indisk McDonalds <3<3

Etter tre dager i storbyen reiste vi med tog og bil til Dumka, en liten by i Jarkhand. Vår første dag her ble vi invitert hjem til Leo og familien hans. Leo er fra Dumka, men i fjor bodde han i Norge og gikk på musikkfollehøyskolen Viken! Her ble vi utrolig godt tatt imot, og hele familien hadde satt av dagen til å lage mat og ordne til vi skulle komme! Vi lærte oss å hilse som de gjør, de vaska føttene våre og tok oss med på en kjøretur for å vise frem landsbyen. Vi fikk masse god mat, og de prøvde å lære oss å spise med hendene! Før de kjørte oss tilbake dit vi bodde, ga de oss hver vår sari, kjempefine indiske plagg! Jeg tror vi nordmenn har utrolig mye å lære av denne ekstreme gjestfriheten og kjærligheten de viste oss!

Vi bodde på LIMS, skolen vi støtter gjennom Kompis-prosjektet. Her fikk vi møte elevene, se hva de lærte og hvordan skolen fungerer. Vi fikk god mat og gjestehusene vi sov i hadde eleven bygd selv! To av dagene reiste vi ut til landsbyer som ligger i nærheten av skolen. Her hadde de fått opplæring av LIMS i kurvfletting, og det var så kult å se hvordan hele landsbyen jobba sammen, alle hadde hver sin oppgave og sammen lagde de kjempefine kurver!

Da vi gikk rundt ble vi stoppet flere ganger av mennesker som tigga, særlig små barn eller mennesker med påført handicap. Det var utrolig vanskelig å se så mange folk som sliter og man føler seg nesten litt hjelpeløs av tanken på disse menneskenes hverdag. India er et veldig stort land med veldig mange mennesker og dessverre veldig mye fattigdom. Likevel opplevde vi en utrolig stor takknemlighet og gjestfrihet hos de aller fleste vi møtte, som familien til Leo. Mange var også veldig hjelpsomme – taxisjåførene sa ofte ja til å kjøre oss, selv om de ikke visste hvor vi skulle eller forstod hva vi sa!

De siste dagene gikk til reising. Først tilbake til Kolkata, hvor noen av oss besøkte en stor park med blant annet miniatyrer av verdens syv nye underverker. Neste dag fløy vi til Dubai, hvor vi hadde nesten et døgn før flyet helt hjem til Norge.

Turen til India satte dype spor. Det var mange tøffe opplevelser, men også veldig mye fint. Vi ble møtt med en så stor kjærlighet at både Ingvild og Hedda, som var med oss, ble rørt til tårer flere ganger. Det var også veldig inspirerende å se at det Kompis gjør faktisk betyr en forskjell for veldig mange mennesker! Mange har fått utdanning og jobb takket være LIMS. Utdanning er utrolig viktig for at landet skal kunne utvikle seg og at folk skal ha mulighet til et liv uten fattigdom. Vi er så takknemlige for at arbeidet vårt er viktig, og det finnes så mye håp!